Gøy å lage video!

Med smarttelefon eller tablet kan du raskt og veldig enkelt lage, redigere og publisere små videoer. Til denne demonstrasjonsvideoen brukte jeg iPad2 til opptak og regdigerte videoenklippene med appen iMovie. Tidsbruk fra jeg tok frem utstyret til jeg hadde en ferdig video, var 2 timer.

Med ark, tusj og saks...

hadde jeg en hyggelig ettermiddag med 7 åringen i huset. Samtidig fikk jeg laget en liten animasjon for hvordan proteiner kan påvises ved Biuretreaksjon.

Elevene produserer digitale forsøksrapporter

Videoproduksjon gir elevene muligheten til å være kreative og jobbe aktivt med lærestoffet. Fordi det å produsere video både krever oversikt og kunnskap om temaet som skal filmes, vil videoproduksjon fint kunne være en måte for elevene til å vise sin kompetanse.

Elevene er nå i gang med sitt første prosjekt med "videolæring". Elevene skal lage en digital forsøksrapport, oppgaven er knyttet til fire kompetansemål i Lp naturfag Vg1 yrkesfag.  Her er en videosnutt fra prosessen.

Hva vil elevene synes om å jobbe med fagstoffet på denne måten; vil de like det? Hvor lang tid vil de bruke på produktet som leveres til vurdering? Hvordan vil resultatene bli? Og viktigst: Hvor godt vil elevene lære fagstoffet?

Samling for IKT piloter

Tirsdag og onsdag denne uken var jeg på samling på Rauland for IKT piloter i Telemark. Her er programmet  samt en liten videosnutt fra samlinga.

 

Endelig i gang....

Hver elev i TIB har for skoleåret 2011 / 2012 skrevet låneavtale med TFK, og er nå utstyrt med hver sin iPod touch! Jippi!


Elevene har opprettet egen Appel ID og har lastet ned noen utvalgte app'er som vi skal teste i læringsarbeidet. Av et enormt stort antall tilgjengelige app'er har vi valgt å teste ut disse:

Mens vi venter....

Ventetiden kan oppleves som laaaang, når man venter på noe nytt og spennende! Mens vi venter på å kunne dele ut iPod'ene, har vi opprettet webmail konto,  iTunes App - Store konto og Dropbox konto. Jeg har i tillegg hatt tid til å testet ut en rekke ulike apper, som kan være aktuelle å ta i bruk i elevenes læringsarbeide.

Prosjekt "Brettlæring"

Denne høsten har Telemark fylkeskommune startet Prosjektet Brettlæring, hvor bruk av nettbrett i undervisningen skal testes ut. Målet med prosjektet er å gi Telemark fylkeskommune økt kompetanse i bruk av slike verktøy og erfaring med bruk av ny teknologi i videregående opplæring.

Klasse TIB; klassen jeg i år er kontaktlærer for, skal delta i dette prosjektet. Klassen skal prøve ut nye iPod touch i læringsarbeide gjennom skoleåret 2011 - 2012. Dette gir oss en unik mulighet til å jobbe med fagstoffet på en annerledes måte. Dette kommer til å bli lærerikt og morsomt. Jeg gleder meg!

Skjermvideo

Det er en første gang for alt – dette er min første skjermvideo. Skjermvideoen er en instruksjonsvideo for hvordan du kan opprette en Gmail konto; Google’s web baserte e-post tjeneste.



Jeg laget skjermopptaket med prøveversjon av Camtasia Studio 7.1.0. Opptaket av skjermen filmet jeg uten lyd, og la lyden til først når filmsnutten var ferdig redigert. Til å ta opp lyd forsøkte jeg først å bruke opptaksmuligheten i Camtasia Studio med mikrofonen på headsetet mitt for å legge på kommentarene, men lydkvaliteten ble da alt for dårlig. Jeg gjorde så et lydopptak med verktøyet ”taleopptak” med iPhone 4. For å kunne laste lydfila inn i Camtasia, måtte fila først konverteres fra AAC til mp3 format, da programmet ikke støtter filformatet AAC. Konverteringen gjorde jeg i iTunes, etter å ha funnet denne videoen på YouTube. Lydkvaliteten ble mye bedre enn fryktet; overraskende god vil jeg faktisk si. Det å ta i bruk Camtasia Studio for første gang var enkelt, takket være mange gode videoer i Camtasia Studio 7 Learning Senter.
Prosessen med å lage denne skjermvideoen har for meg vært lærerik, nyttig og samtidig morsomt. Det er tre ting på en gang det :)

SlideShare

SlideShare er et nettsted hvor du kan dele presentasjoner og dokumenter. Opplasningene blir automatisk omdannet til lysbilder (”slides”) i SlideShare. Presentasjonen din kan enten deles og være tilgjengelig for alle (gratis) eller være privat og bare synlig for deg. Til hver presentasjon blir det dannet en lenke og en embed – kode, dette gjør at lysbildene enkelt kan deles f.eks. med venner, kollegaer, på Facebook, Twitter eller integreres i en blogg eller i et LMS. Å opprette en SlideShare konto, og å laste opp en presentasjon er raskt og enkelt å få til. For at presentasjonen din skal vises helt identisk i SlideShare som den vises på din maskin, anbefaler jeg at presentasjonen lastes opp i filformatet PDF. Jeg erfarte nemlig at presentasjonen min ble endret ved opplastning i filformatet ppt L!

Her er en superkort lysbilde presentasjon; en liten smakebit av noe, av ALT det jeg har lært i kurset "IKT og læring".

Ikt og læring

View more presentations from 75ltf.

Bruk av Web 2.0 i undervisning

Web 2.0 åpner for kollektiv læring, hvor deltakerne lærer og skaper i samspill med hverandre. Elevene kan med IKT og Web 2.0 lære på nye måter. Kollektive læreprosesser fremmer både sosial og språklig læring og gir elevene muligheter til å være kreative og produserende. Elevene gis større frihet og fleksibilitet i forhold til innhold, tid og sted for læring. Læringen vil dermed bedre kunne tilpasses den enkelte elev. Ved å involvere seg med andre, presentere arbeid, gi og motta tilbakemeldinger, vil elevene i tillegg til faglig kunnskap få trening både i sosiale og språklige fredigheter, som i å lytte og kommunisere sine synspunkter, ved å argumentere og begrunne.
”To hoder er bedre enn ett!” Tenk da hva tre, fire eller enda flere hoder kan få til sammen….

For å kunne utnytte web 2.0 på en god måte, må lærerne har kjennskap til og føle seg komfortable med bruk av slike tjenester. For å lykkes må skolen være en lærende organisasjon, hvor kollegiet deler kunnskap, erfaringer og gode eksempler med hverandre. Den viktigste læringen i en organisasjon skjer i det daglige, hvor læringen foregår i sosiale relasjoner mellom kollegaer. Det blir således viktig å skape en god kultur for deling. Pedagogisk bruk av IKT må få fokus på alle plan fra ledelsen og ned. Det selvfølgelig også en forutsetning at skolen har et velfungerende nettverk og har elev PC´er tilgjengelig for elevene. Det må legges økt fokus på klasseledelse, kilde kritikk og etiske holdninger til hva som publiseres på nettet. Tanker rundt web 2.0 er i tråd med et sosiokulturelt læringsperspektiv, hvor læring er en sosial prosess hvor individet lærer i samspill med omgivelsene.

Web 2.0 og nettstedet YouTube

Web 2.0 er en samlebetegnelse på sosiale nettjenester hvor nettbrukerne er aktive og sammen skaper og produserer innholdet. Det finnes et stort antall slike tjenester, bildet nedenfor viser noe av mangfoldet som samler seg under paraplyen Web 2.0.

Felles kjennetegn for slike tjenester er åpen kommunikasjon mellom brukerne, med frihet til å dele og gjenbruke materialet. Informasjon, tanker og ideer deles på nettet der alle har tilgang, og brukerne kan gi hverandre tilbakemeldinger på innholdet i for eksempel et kommentarfelt.

YouTube er en tjeneste for videodeling på nettet. Tjenesten er svært populære, og hadde i 2010 over to milliarder videovisninger i snitt hver dag. Alle med tilgang til internett kan se videoer på YouTube, men det er bare de registrerte brukere som kan laste opp, stemme på og kommentere videoklipp. For å bli en registrert YouTube bruker, trenger du en Google – konto.

På YouTube finnes det videoklipp innen mange ulike kategorier, med stor spennvidde i innhold, kvalitet og profesjonalitet. Videoklippene er søkbare ved nøkkelord, tittel, etiketter, kategori eller brukernavnet til den som har lastet opp videoklippet. Her er det definitivt klipp for enhver smak!
Dette er en av mine YouTube favoritter:



Brukeren som laster opp videoklipp på YouTube kan velge hvor tilgjengelig klippene skal være. Videoklippene kan enten være offentlige og tilgjengelige for alle, privat og da kun tilgjengelig for inviterte YouTube brukere, eller uoppførte. De uoppførte klippene vil bare kunne ses av dem som brukeren deler direkte lenken til videoklippet med. YouTube genererer egen url og embed kode til alle videoklippene som lastes opp, dette gjør at klippene enkelt kan integreres i andre applikasjoner som for eksempel i blogg og LMS.

YouTube er først og fremst konstruert for enkelt å kunne se og publisere videoer, og ikke med det mål for øyet å støtte opp under læringsaktiviteter. Foruten en enkel kommentarfunksjon, har tjenesten små muligheter for dialog, (samarbeid) og evaluering. Bruk av videoklipp fra YouTube vil allikevel kunne brukes pedagogisk i elevenes læringsarbeide. Her er et par eksempler:

1. Læreren kan velge ut videoklipp med faglig innhold fra YouTube, og bruke dem som et supplement til teorien i sin presentasjon av fagstoffet. Video er et velegnet medium for å konkretisere teori. (Tradisjonell formidlingsbasert undervisningspraksis: Læreren er den styrende og aktive. Læreren planlegger og definerer innholdet, og er i stor grad ansvarlig for elevenes læring. Målet er å overføre lærestoffet fra lærer til elev.)
2. Elevene kan alene eller i grupper lage video om et faglig tema. Videoen kan de så dele på YouTube. Elevene må dermed fordype seg i- og jobbe med fagstoffet, planlegge, velge ut og gjennomføre filmingen. Å produsere video gir elevene muligheten til å være kreative og jobbe aktivt med lærestoffet. At videoen skal publiseres på nettet og være tilgjengelig for andre kan bidra til å øke elevenes arbeidsmotivasjon og læring. (Konstruktivistisk undervisningspraksis: Elevens læring er mer selvstyrt. Eleven er ikke lenger passiv konsument, men aktiv produsent av kunnskap.)

Film er et sterkt medium og et universelt språk. I en skolehverdag preget av mye tekst, vil innslag av video kunne virke motiverende fordi det skaper variasjon i undervisningen. Et videoklipp (med faglig innhold) kan elever se igjennom flere gang dersom de har behov for det. Dette er en mulighet som et ordinært foredrag ikke kan tilby. Å lage film krever foruten oversikt og kunnskap om temaet som det skal lages film om, god planlegging, aktiv deltakelse og samarbeid. Det vil derfor være gode muligheter for å lære av og lage- og ved å se film med et godt faglig innhold.

Snarfilm

Det er enkelt å lage små videosekvenser med en iPhone 4. Denne lille matematikkoppgaven tok det meg ca 2 minutter å lage en dag jeg gikk hjem fra jobben. Videoen ble spontant laget og ble først og fremst laget for at jeg skulle få teste ut dette med å lage små videoer. Dette var veldig gøy!

Målet er at jeg etterhvert kan lage videosekvenser jeg kan bruke i undervisningen. Neste skoleår vil jeg nemlig være involvert i prosjektet "Fra talent til fagarbeider".  Dette er et pilotprosjektet hvor et av målene er å utvikle en ny pedagogisk modell i samarbeid skole og næringsliv for full opplæring i bedrift. Jeg ser for meg at videosekvenser med et pedagogisk innhold, vil kunne være svært nyttig i undervisningen av fellesfag for elever i dette prosjektet.

Her er en spennede blogg om snarfilm, og det offiselle nettstedet til prosjektet "Nærproduksjon av video".

Vårsamling for IKT piloter

To dager med pedagogikk, IKT og kunnskapsdeling mellom IKT pilotene i Telemark, er nå ved veis ende. Samlingen ble avholdt i Skien; første dag på fylkeshuset og dag to på Klosterøya. Samlingen hadde et spennende program med strategiplanlegging for pedagogisk bruk av IKT, i fellesskap med rektorene, og med foredrag i TEDxTelemark fra oss IKT piloter. Miniforedragene ble filmet, noe som for meg var både nytt og veldig spennende. Her er en liten smakebit produsert av IKT koordinator Rune Mathisen.

RSS og Google Reader

RSS (Really Simple Syndication) er en tjeneste hvor du på en enkel og effektiv måte, kan følge oppdateringer på nettsider du er interessert i.  For å kunne lese en RSS kanal, trenger du en RSS leser. Det finnes mange ulike gratis slike lesere, som for eksempel FeedReader, ShapeReader og GoogleReader. RSS blir også kaldt ”levende bokmerker”, og fungerer slik at kanalen automatisk og fortløpende sjekker og henter oppdateringene til din RSS leser, fra de nettstedene du abonnerer på. I stedet for å klikke deg inn på alle dine favoritt nettsider, vil det være tilstrekkelig å bare åpne leseren din.  I leseren vil de nye oppdateringene listes opp med en klikkbar lenke i overskriften, som vil vise hele innlegget, med både tekst, bilder og lenker.

Det er veldig enkelt å komme i gang med Google Reader. Det eneste som trengs er en Google konto, og det kan opprettes her.

For å finne interessante lærerblogger å følge, benyttet jeg følgende strategi: Jeg startet med å opprette en kanal til de lærerbloggene jeg med jevne mellomrom er innom for å lese. Flere av disse lærerne fulgte andre lærere som også blogget. Jeg gjorde så disse bloggene et besøkt og abonnerer nå også på disse via RSS. Jeg har en Twitter konto. På Twitter er det mange spennende mennesker som twittrer om utdanning, læring og IKT. Ved å undersøkte disse personene litt nærmere, viste det seg at flere av dem også skriver blogg.  Slik fortsatte jeg et par runder til jeg hadde et passelig antall lærerblogger å følge.  

Denne tjenesten har gjort at jeg på relativt kort tid, og med bare noen få tastetrykk, kan følge et større antall interessante mennesker som har samme fag- og interessefeltet som jeg selv er interessert i.  Det er mange dyktige folk der ute som deler sine tanker, ideer og erfaringer ved å publisere på nettet. Jeg vil på det sterkeste anbefale denne tjenesten til andre.

RSS tjenesten vil kunne være til stor hjelp for lærere, som skal følge og vurdere innlegge på et større antall elevblogger.

Digitale tester - Hva har jeg lært?

Jeg har i liten grad brukt digitale tester tidligere, men etter å ha lest om dette i modul 2, har jeg lyst til å prøve formativ bruk av tester i egen undervisning. Det å benytte tester som et element i læringsprosessen synes jeg er svært så interessant og spennende. I og med at slike tester kan ta i bruk ”stimuli” som bilde, film, lyd og animasjoner åpnes det opp for å stille helt andre spørsmål enn hva som er mulig på pairtester. Digitale tester er derfor noe langt mer enn bare avkryssingstester.

For å lære seg et verktøy, må verktøyet utforskes og brukes. I så måte var det nyttig å lage tester selv. For å lage gode spørsmålsformuleringer og svaralternativer ved avkryssingsoppgaver, kreves en del tankevirksomhet. Jeg synes allikevel at det å lage en digital test, ikke var så tidkrevende som jeg i utgangspunktet hadde sett for meg.  Jeg som lærer trenger jo heller ikke å lage alle spørsmålene selv. I og med at det er mye læring i det å lage spørsmål, så er dette en læringsaktivitet som elevene også kan gjøre i sitt læringsarbeide. Elevene må da angripe lærestoffet på en annen måte enn når de skal besvare spørsmål. Når spørsmålene vel er formulert så kan de gjenbrukes. Lærestoffet i modul 2 var godt. For min egen del, var det de konkrete eksemplene på hvordan digitale tester kan brukes på forskjellige måter, som var mest lærerikt. Det var også veldig nyttig å ta de ulike testene som var lagt ut i Its`learning. Det var spennende og inspirerende å se på hvordan spørsmålene i testene var formulert og hvordan svaralternativene var presentert. Dette var et fint supplement til den skrevne teorien.

Digital test om FETT

Som en del av øvingen i modul 2, skulle jeg lage en digital test over et valgfritt tema. Da jeg til daglig bruker læringsplattformen Fronter, var det for meg i denne delen av øvingen, viktigst å få testet ut mulighetene som finnes i testverktøyet i It`s learning. Jeg valgte å lage en teste over temaet fett, mest fordi kompetansemålene er veldig konkrete for akkurat dette temaet i naturfag på Vg1. Med konkrete mål synes jeg det er enklere å lage gode og målrettede spørsmål. Jeg ønsket å lage en test med ulike spørsmålstyper hvor spørsmålene også skulle variere i vanskelighetsgrad. Det å lage en digital test gikk veldig greit, og tok bare en brøkdel av den tiden jeg hadde fryktet at det skulle ta.

Spørsmålstypene som ble benyttet var: flere svar, flervalgsoppgaver, enten / eller, finn par, kort svar og åpent svar. Spørsmålene i testen fikk en stor spennvidde fra kjemiske kjennetegn i fettmolekyler, til fordøyelse av fett, og tilslutt hvordan fett påvirker helsa vår. Dette er en test jeg kommer til å bruke som en post- test i undervisningen for å oppsummere og samle alle tråder om fett etter temaet er gjennomgått. Jeg er godt fornøyd med resultatet.

JAVISST kan digitale tester brukes i min undervisning!

Som en del av øvingen i modul 2 (IKT og læring) skal tre mulige opplegge hvor bruk av digitale tester inngår, deles og drøftes. For min egen utvikling og læring om emnet, skal jeg derfor hoppe i det, og ønsker derfor å prøve ut tre ulike bruksmåter av slike digitale tester. Jeg skal derfor prøve ut følgende tre opplegg:

Digital test etter læringsøkt i programfag TIP. Hensikten er å motivere elevene til å holde fagligfokus i timen.

Testen skal ta for seg temaet klassen har jobbet med i arbeidsøkten. Spørsmålene skal være slik at de gir mulighet for automatiske tilbakemeldinger. Tilbakemeldingene skal fremme læring, og må derfor være veiledende i formen slik at eleven kan bruke dem i sitt videre læringsarbeide for å oppnå høyere kompetanse. Det å vite at det kommer en test, kan være motivere i seg selv, og vil kunne hjelpe elevene til å holde faglig fokus og til å gjøre en ekstra innsats med faget i timen. Resultatet av testen vil dessuten gi elevene en indikasjon på hvor godt de har jobbet med lærestoffet.

Digital test som startskuddet for repetisjon før årsprøven i matematikk. Hensikten med testen er å kartlegge kunnskapsnivå og avdekke kunnskapshull.

Testen skal ta for seg noen hovedtemaer, og eleven skal kun kunne ta testen en gang. Tilbakemeldingen skal være automatisert og testresultatet skal vise % riktige svar. Basert på testresultatet skal elevene foreta en egenvurdering og velge ut hvilke sett av ferdig sammensatte repetisjonsoppgaver de skal jobbe med i en forestående arbeidsperiode.
Etter endt arbeidsperiode kan prøven åpnes på nytt, slik at elevene kan få målt sin faglige framgang. Denne gangen kan testen være frivilling. Prosessen kan gjentas for neste arbeidsperiode, da med ny test og nye hovedtemaer. Et vellykket opplegg kan være tid krevende å lage. Jeg må lage en god digital test med nivådelte oppgaver. Oppgavene må både gi elevene muligheten til å vise hva de kan, samtidig som testen bør gir meg som lærer, en pekepinn på hva eleven sliter med; hva problemet konkret er. Etter å ha rettet bunkevis med skriftlige matematikkprøver, har jeg relativ god oversikt over hvilke feil som er typiske elevfeil innen de ulike temaene. Dette kan jeg bruke til å lage gode distraktører. Spørsmålstypen vil variere etter hva som vil være egnet for de ulike oppgavene. Gevinster ved slik kartlegging vil være at elevene bevisstgjøres på hva de faktisk kan og samtidig på hva de bør øve mer på. Elevene har mulighet til å jobbe med et oppgavesett som er anpasset det faglignivå inne det temaet eleven trenger å øve på. Dersom elevene tar testen også etter arbeidsperioden og oppnår høyere måloppnåelse vil dette være motiverende for videre innsats og læring. Jeg som lærer vil kunne gjenbruke de digitale testene når de vel er produsert. Testene vil gi meg en pekepinn på hvilke problemer elevene sliter med, og hvor jeg burde sette inn ekstra ressurser for best å kunne hjelpe elevene.

Presentere lærestoffet som test i naturfag. Hensikten er at elevene skal øve inn lærestoffet på en ny måte.

Testen skal lages slik at teorien som skal innlæres blir presentert i samme felt som spørsmålet. For å finne svaret på oppgaven må elevene dermed lese spørsmålsteksten nøye. Ved å variere måten elevene får presentert svaralternativene på, håper jeg det vil ta lengre tid før eleven ser systemet og faller for fristelsen til å kikke på svaralternativene først. Dersom elevene kikker på svarene først, for så å lete etter det riktige svaret i spørsmålsteksten, vil de dessverre være mer opptatt av å krysse av for rett svar enn å lese og lære teorien, som nettopp er hensikten med testen. For at testen ikke skal bli for enkelt og dermed kjedelig for elevene, vil jeg også variere vanskelighetsgraden på svaralternativene. Alternativene kan for eksempel være hentet ordrett ut fra teksten, ha byttet om på ordstillingen, og på enkelte av spørsmålene kan svaralternativene ligge litt mellom linjene slik at eleven må reflektere over innholdet i teksten. Testen skal kunne tas flere ganger. Gevinsten ved opplegget vil først og fremst være at elevene faktisk leser teorien. Elevene må selv være aktive og lese konsentrert og målrettet, for å finne svarene i spørsmålsteksten. Dette vil forhåpentligvis gjøre innlæringen spennende og engasjere elevene til å jobbe godt med lærestoffet. Det å ta i bruk forskjellige læringsmetoder i læringsarbeidet vil i seg selv også kunne ha en positiv effekt på innlæringen. Variasjon er viktig!

Digitale tester kan brukes på mange ulike måter i elevenes læringsarbeide, og er så vel som en vurderingsform også en læringsform. Slike tester er egnet i alle fag, og det er kun fantasien som begrenser måten testene kan brukes på, i undervisningen. Jeg hiver meg ut i det!

Hvordan få ønsket layout i fronter?

Det å få laget presentasjonssider med en bestemt layout i fronter, kan være litt av en utfordring og en prøvelse! Elementene som presentasjonssider kan bygges opp av, er lite fleksible når det gjelder plassering på siden. Dette har ført til SÅ stor frustrasjon hos meg, at jeg var nær ved å gi opp å ta i bruk presentasjonssider. Dette var før jeg plutselig kom på at jeg kunne bruke samme strategien som ofte reddet meg i yngre dager. Jeg sikter da til den tiden da vi fortsatt produserte tekst med penn på papir på skolen. For å unngå for mange kjedelige røde rettemerker av ord jeg ikke var sikker på skrivemåten til, tydde jeg ofte til knepet å uttrykke meg annerledes med ord jeg kjente skrivemåten til. Så hvorfor ikke benytte samme strategi nå?

Ved å lage designet i et program jeg kjenner godt fra før (f.eks. PowerPoint), vil jeg få akkurat den layout jeg ønsker meg. Jeg konvertere så filformatet til en bildefile og laster opp dette bildet i presentasjonssiden. På den måten unngår jeg ”layout problemet”. Dette er antakeligvis ikke den mest elegante måten, men jeg oppnår det jeg ønsker meg, og det uten store frustrasjoner og med håret på hodet i god behold. Til å lage bilder bruker jeg programmet PrintKey, som er gratis og veldig enkelt å bruke. Har noen tips og triks på andre måter å få det til på, så er jeg takknemlig for tilbakemeldinger.

Pedagogisk bruk av LMS

Jeg har tatt utgangspunkt i et eksisterende undervisningsopplegg i naturfag, som jeg tidligere har gjennomført på Vg1 yrkesfag. Læreplanmålet som elevene skal jobbe med, er fra hovedområdet bærekraftig utvikling og har følgende ordlyd:” Vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energi bruk.” Målet for læringsøkten er å bevisstgjøre elevene den makten de har som forbrukere, samt at elevene skal vite hvordan deres forbruksvaner påvirker det ytre miljøet. Begrepene drivhuseffekt, klimagasser og global oppvarming er kjente begreper. Elevene kjenner kildene til klimagasser, og vet at økt mengde av klimagasser i atmosfæren bidrar til global oppvarming. De vet også hvilke konsekvenser global oppvarming kan føre til, og hvordan dette kan påvirke livet på jorda.

Undervisningsøkten innledes av en felles PowerPoint framvisning om det nye temaet; forbruksvalg. Underveis i framvisningen er det lagt inn spørsmål for aktivisere elevene. I første halvdel av økten legges det fokus på at innbyggere i Norge i dag, lever et liv i velstand sammenliknet med store deler av verdens befolkning. Et moderne samfunn, slik som Norge, kjennetegnes blant annet av at det produseres mye og forbrukes mye! To filmer fra Handlefri: ”Det lille ekstra” og ”Kaste her – kaste selv?” (YouTube), brukes for å illustrere "bruk - og - kast samfunnet". Filmene fokuserer på dagens overforbruk. Et høyt forbruk bidrar til enorme mengder avfall. I andre delen av økten settes fokus på problematikken rundt ressursbruk, avfall og forurensing som følger av produksjon og transport av varer. Elevene skal lese tekster og besvare oppgaver. Avslutningsvis skal klassen diskutere miljøaspektet ved forbruk. Det legges opp til at elevene skal reflektere over:

• hvorvidt de selv er bevisste forbrukere
• om deres forbruk er bærekraftig
• hvordan miljøet påvirkes av hvilke valg de tar som forbrukere
  

PowerPoint presentasjonen og lenkene til filmklippene legges i naturfagrommet i fronter. Det lages en innleveringsmappe hvor elevene kan levere oppgavebesvarelsen.

Del to av oppgaven er å planlegge endringer i bruken av LMS, som kan gi undervisningsopplegget merverdi. For å få til dette, må jeg bli bedre kjent med hvilke muligheter som ligger i læringsplattformen fronter. Undervisningsopplegget har fungert greit slik det er nå. Som lærer ønsker jeg meg elever som er aktive og engasjerte i sin egen læring. Slike elever lærer ofte både mer og bedre. Målsetningene for endringene må derfor bli å få et undervisningsopplegg som øker aktiviteten og engasjementet hos elevene.

Etter å ha lekt meg rundt i fronter, klikket og testet, revet meg i håret, men også fått noen positive a-ha opplevelser, har jeg kommet fram til at jeg vil lage en læringssti. Endringene skal jeg realisere ved å ta utgangspunkt i det digitale læringsmateriellet jeg allerede benytter, og bygge læringsstien av det. Jeg skal lage presentasjonssider med utgangspunkt i PowerPoint sidene jeg har, bygge inn filmklippene fra YouTube, legge til et par gode faglig ressurser, i tillegg til å ta i bruk verktøyene test og forum i læringsstien.

Med en læringssti vil jeg får samlet relevante tekster, bilder og filmklipp om temaet i et enhetlig webbasert brukergrensesnitt. Lærestoffet vil dermed fremstå på en ryddig måte for elevene. En læringssti er en samling av enkeltstående læringssider (presentasjonssider, artikler, prøver, undersøkelser ect.), som ved å koples sammen danner en sti for læring. Stien kan enten være lineær eller ha en eller flere forgreininger som eleven kan følge. Dette gir meg som lærer muligheten til å styre og differensiere elevenes læringsløp. Jeg kan altså tilrettelegge fagstoffet slik at ulike elever i samme gruppe kan møte utfordringer som vil være tilpasset deres faglig nivå. I første omgang vil jeg nøye meg med å lage en lineær læringssti. For å fullføre en læringssti må eleven selv være aktiv. Det er ikke jeg som lærer som presenterer fagstoffet, men eleven selv som må ”ta for seg” ved å lese, reflektere og aktivt løse utfordringene som stien legger opp til. Eleven kan bestemme framdriftstempoet, og kan gå fram og tilbake og se på sidene flere gangen dersom eleven skulle ha behov for det. Jeg ønsker å ha med avkryssingstester i læringsstien. Elevene vil da umiddelbart får resultatet etter at testen er fullført. Denne umiddelbare tilbakemeldingen kan i seg selv være motiverende, men målet mitt er derimot å vekke konkurranse instinktet hos eleven. Jeg håper å oppnå at eleven vil konkurrere med seg selv; ta testen flere ganger, for å se om de vil klarer å forbedre resultatet sitt. Dette vil være med på å styrke elevenes læringsprosess.
Verktøyet forum ønsker jeg å bruke slik en avis benytter debattsider av typen ”Fritt ord”. Elevene skal svare på minst ett av innleggene i forumet. For å skape aktivitet, har jeg tenkt å starte forumet med tre ulike førsteinnlegg. Det vil antakeligvis være enklere for elevene å svare på innleggene dersom de føler et engasjement for temaet. Innleggene jeg starter med skal derfor være formulert for å provosere. Med ”provoserende førsteinnlegg” håper jeg å skape følelser og engasjement hos elevene. Jeg håper dette vil bidra til å senke terskelen for å svare i forumet. Eleven må tenke igjennom, ta standpunkt, reflektere og formulere for å besvare innleggene i forumet. Dette er prosesser som bidrar til læring. Ved å se på argumentasjonen som elevene benytter i svarinnleggene, vil jeg som lærer få innblikk i hva elevene har fått med seg.

Endringer som beskrevet over vil tilføre undervisningsopplegget merverdi både for elevene og for meg som lærer. Eleven vil få presentert temaet på en ryddig måte i et enhetlig brukergrensesnitt. De må selv være aktive, og aktivitet er en forutsetning for læring. Elvene kan ta stien flere ganger, og i det tempoet som passer for dem. De får også umiddelbart tilbakemelding om sitt eget læringsutbytte. Jeg som lærer, vil ha et undervisnings opplegg som kan gjenbrukes og som enkelt kan bygges ut og endres etter behov. Læringsstien gir meg muligheten til å nivådifferensiere fagstoffet, og vil frigjøre tid som jeg kan benytte til annet pedagogisk arbeide.

Det skal bli spennende å teste bruken av læringssti i klasserommet. Jeg gleder meg!

”Gjennom begeistring og fordypelse på et spesielt område vil du etter hvert få vilje og evne til å ta til deg andre ting. Gløden blir en rakett som får deg i gang så du kan komme videre.” (Arne Næss)

I gang med første oppgave....

Da er jeg i gang med første oppgaven i kurset IKT og læring. Temaet er "Pedagogisk bruk av LMS".

I denne øvingen skal vi ta utgangspunkt i et eksisterende undervisningsopplegg hvor bruk av en læringsplattform inngår. Jeg bruker ofte IKT i undervisningen, men har liten erfaring med å bruke læringsplattform i selve læringsarbeidet. Min bruk av læringsplattformen Fronter har i stor grad begrenset seg til administrative oppgaver som å føre fravær, anmerkninger og karakterer, gi beskjeder, laste opp filer og lenker til elevene, og til innleveringsmapper slik at elevene får levert oppgavebesvarelsene sin elektronisk. Jeg har med andre ord mye å lære om pedagogisk bruk av læringsplattformer. Dette er da også noe av hensikten med denne øvelsen.
Etter et dykk ned i gamle arbeidsplaner har jeg funnet et undervisningsopplegg jeg skal jobbe videre med. Tankevirksomheten knyttet til endringer (i bruken av Fronter) som vil tilføre undervisningsopplegget merverdi er allerede i full gang. Hodet mitt er som vanlig fullt av ideer, men det gjenstår å se om ideene lar seg gjennomføre og om de til syvednde og sist gir den ønskede merverdien.

Student igjen!

Denne våren vil jeg i tillegg til å jobbe som lærer, være student. Jeg skal delta i faget ”IKT og læring”, hvor Svend Andreas Horgen er faglærer. Faget har 4 moduler og er organisert som et fjernundervisningsfag ved HiST.

Det er lagt opp til at jeg som deltaker skal bruke bloggskriving til å reflektere over egen læring. Bruk av blogg forenkler også muligheten for oss som tar faget, til å dele erfaringer, få innspill og gi innspill ved å kommentere hverandres blogger. Skriving av blogg kommer til å være en del av hver øvingsoppgave i dette faget.
Jeg er forventningsfull mht hva jeg skal lære og gleder meg til å komme igang.

Jeg har herved børstet støvet av min så godt som urørte LæreLogg. Det var forresten nettopp Svend Andreas Horgen som var inspiratoren for at jeg laget denne bloggen i fjor (se første blogginnlegg). Morsomt!

I Can Animate

Dette er mitt første forsøk på å lage en animasjon. Animasjonen er laget helt og holdent vha "I Can Animate" app for iPhone. Fra tanke til produktet lå tilgjengelig på Youtube brukte jeg i underkant av tre timer. Dette var både enkelt og morsomt!

Tanken er å la elevene få lage egne animasjoner som en del av sitt læringsarbeide med fagstoffet. I første omgang skal de få animere i naturfag og i HMS.