Som en del av øvingen i modul 2 (IKT og læring) skal tre mulige opplegge hvor bruk av digitale tester inngår, deles og drøftes. For min egen utvikling og læring om emnet, skal jeg derfor hoppe i det, og ønsker derfor å prøve ut tre ulike bruksmåter av slike digitale tester. Jeg skal derfor prøve ut følgende tre opplegg:
Digital test etter læringsøkt i programfag TIP. Hensikten er å motivere elevene til å holde fagligfokus i timen.
Testen skal ta for seg temaet klassen har jobbet med i arbeidsøkten. Spørsmålene skal være slik at de gir mulighet for automatiske tilbakemeldinger. Tilbakemeldingene skal fremme læring, og må derfor være veiledende i formen slik at eleven kan bruke dem i sitt videre læringsarbeide for å oppnå høyere kompetanse. Det å vite at det kommer en test, kan være motivere i seg selv, og vil kunne hjelpe elevene til å holde faglig fokus og til å gjøre en ekstra innsats med faget i timen. Resultatet av testen vil dessuten gi elevene en indikasjon på hvor godt de har jobbet med lærestoffet.
Digital test som startskuddet for repetisjon før årsprøven i matematikk. Hensikten med testen er å kartlegge kunnskapsnivå og avdekke kunnskapshull.
Testen skal ta for seg noen hovedtemaer, og eleven skal kun kunne ta testen en gang. Tilbakemeldingen skal være automatisert og testresultatet skal vise % riktige svar. Basert på testresultatet skal elevene foreta en egenvurdering og velge ut hvilke sett av ferdig sammensatte repetisjonsoppgaver de skal jobbe med i en forestående arbeidsperiode.
Etter endt arbeidsperiode kan prøven åpnes på nytt, slik at elevene kan få målt sin faglige framgang. Denne gangen kan testen være frivilling. Prosessen kan gjentas for neste arbeidsperiode, da med ny test og nye hovedtemaer. Et vellykket opplegg kan være tid krevende å lage. Jeg må lage en god digital test med nivådelte oppgaver. Oppgavene må både gi elevene muligheten til å vise hva de kan, samtidig som testen bør gir meg som lærer, en pekepinn på hva eleven sliter med; hva problemet konkret er. Etter å ha rettet bunkevis med skriftlige matematikkprøver, har jeg relativ god oversikt over hvilke feil som er typiske elevfeil innen de ulike temaene. Dette kan jeg bruke til å lage gode distraktører. Spørsmålstypen vil variere etter hva som vil være egnet for de ulike oppgavene. Gevinster ved slik kartlegging vil være at elevene bevisstgjøres på hva de faktisk kan og samtidig på hva de bør øve mer på. Elevene har mulighet til å jobbe med et oppgavesett som er anpasset det faglignivå inne det temaet eleven trenger å øve på. Dersom elevene tar testen også etter arbeidsperioden og oppnår høyere måloppnåelse vil dette være motiverende for videre innsats og læring. Jeg som lærer vil kunne gjenbruke de digitale testene når de vel er produsert. Testene vil gi meg en pekepinn på hvilke problemer elevene sliter med, og hvor jeg burde sette inn ekstra ressurser for best å kunne hjelpe elevene.
Presentere lærestoffet som test i naturfag. Hensikten er at elevene skal øve inn lærestoffet på en ny måte.
Testen skal lages slik at teorien som skal innlæres blir presentert i samme felt som spørsmålet. For å finne svaret på oppgaven må elevene dermed lese spørsmålsteksten nøye. Ved å variere måten elevene får presentert svaralternativene på, håper jeg det vil ta lengre tid før eleven ser systemet og faller for fristelsen til å kikke på svaralternativene først. Dersom elevene kikker på svarene først, for så å lete etter det riktige svaret i spørsmålsteksten, vil de dessverre være mer opptatt av å krysse av for rett svar enn å lese og lære teorien, som nettopp er hensikten med testen. For at testen ikke skal bli for enkelt og dermed kjedelig for elevene, vil jeg også variere vanskelighetsgraden på svaralternativene. Alternativene kan for eksempel være hentet ordrett ut fra teksten, ha byttet om på ordstillingen, og på enkelte av spørsmålene kan svaralternativene ligge litt mellom linjene slik at eleven må reflektere over innholdet i teksten. Testen skal kunne tas flere ganger. Gevinsten ved opplegget vil først og fremst være at elevene faktisk leser teorien. Elevene må selv være aktive og lese konsentrert og målrettet, for å finne svarene i spørsmålsteksten. Dette vil forhåpentligvis gjøre innlæringen spennende og engasjere elevene til å jobbe godt med lærestoffet. Det å ta i bruk forskjellige læringsmetoder i læringsarbeidet vil i seg selv også kunne ha en positiv effekt på innlæringen. Variasjon er viktig!
Digitale tester kan brukes på mange ulike måter i elevenes læringsarbeide, og er så vel som en vurderingsform også en læringsform. Slike tester er egnet i alle fag, og det er kun fantasien som begrenser måten testene kan brukes på, i undervisningen. Jeg hiver meg ut i det!
Digital test etter læringsøkt i programfag TIP. Hensikten er å motivere elevene til å holde fagligfokus i timen.
Testen skal ta for seg temaet klassen har jobbet med i arbeidsøkten. Spørsmålene skal være slik at de gir mulighet for automatiske tilbakemeldinger. Tilbakemeldingene skal fremme læring, og må derfor være veiledende i formen slik at eleven kan bruke dem i sitt videre læringsarbeide for å oppnå høyere kompetanse. Det å vite at det kommer en test, kan være motivere i seg selv, og vil kunne hjelpe elevene til å holde faglig fokus og til å gjøre en ekstra innsats med faget i timen. Resultatet av testen vil dessuten gi elevene en indikasjon på hvor godt de har jobbet med lærestoffet.
Digital test som startskuddet for repetisjon før årsprøven i matematikk. Hensikten med testen er å kartlegge kunnskapsnivå og avdekke kunnskapshull.
Testen skal ta for seg noen hovedtemaer, og eleven skal kun kunne ta testen en gang. Tilbakemeldingen skal være automatisert og testresultatet skal vise % riktige svar. Basert på testresultatet skal elevene foreta en egenvurdering og velge ut hvilke sett av ferdig sammensatte repetisjonsoppgaver de skal jobbe med i en forestående arbeidsperiode.
Etter endt arbeidsperiode kan prøven åpnes på nytt, slik at elevene kan få målt sin faglige framgang. Denne gangen kan testen være frivilling. Prosessen kan gjentas for neste arbeidsperiode, da med ny test og nye hovedtemaer. Et vellykket opplegg kan være tid krevende å lage. Jeg må lage en god digital test med nivådelte oppgaver. Oppgavene må både gi elevene muligheten til å vise hva de kan, samtidig som testen bør gir meg som lærer, en pekepinn på hva eleven sliter med; hva problemet konkret er. Etter å ha rettet bunkevis med skriftlige matematikkprøver, har jeg relativ god oversikt over hvilke feil som er typiske elevfeil innen de ulike temaene. Dette kan jeg bruke til å lage gode distraktører. Spørsmålstypen vil variere etter hva som vil være egnet for de ulike oppgavene. Gevinster ved slik kartlegging vil være at elevene bevisstgjøres på hva de faktisk kan og samtidig på hva de bør øve mer på. Elevene har mulighet til å jobbe med et oppgavesett som er anpasset det faglignivå inne det temaet eleven trenger å øve på. Dersom elevene tar testen også etter arbeidsperioden og oppnår høyere måloppnåelse vil dette være motiverende for videre innsats og læring. Jeg som lærer vil kunne gjenbruke de digitale testene når de vel er produsert. Testene vil gi meg en pekepinn på hvilke problemer elevene sliter med, og hvor jeg burde sette inn ekstra ressurser for best å kunne hjelpe elevene.
Presentere lærestoffet som test i naturfag. Hensikten er at elevene skal øve inn lærestoffet på en ny måte.
Testen skal lages slik at teorien som skal innlæres blir presentert i samme felt som spørsmålet. For å finne svaret på oppgaven må elevene dermed lese spørsmålsteksten nøye. Ved å variere måten elevene får presentert svaralternativene på, håper jeg det vil ta lengre tid før eleven ser systemet og faller for fristelsen til å kikke på svaralternativene først. Dersom elevene kikker på svarene først, for så å lete etter det riktige svaret i spørsmålsteksten, vil de dessverre være mer opptatt av å krysse av for rett svar enn å lese og lære teorien, som nettopp er hensikten med testen. For at testen ikke skal bli for enkelt og dermed kjedelig for elevene, vil jeg også variere vanskelighetsgraden på svaralternativene. Alternativene kan for eksempel være hentet ordrett ut fra teksten, ha byttet om på ordstillingen, og på enkelte av spørsmålene kan svaralternativene ligge litt mellom linjene slik at eleven må reflektere over innholdet i teksten. Testen skal kunne tas flere ganger. Gevinsten ved opplegget vil først og fremst være at elevene faktisk leser teorien. Elevene må selv være aktive og lese konsentrert og målrettet, for å finne svarene i spørsmålsteksten. Dette vil forhåpentligvis gjøre innlæringen spennende og engasjere elevene til å jobbe godt med lærestoffet. Det å ta i bruk forskjellige læringsmetoder i læringsarbeidet vil i seg selv også kunne ha en positiv effekt på innlæringen. Variasjon er viktig!
Digitale tester kan brukes på mange ulike måter i elevenes læringsarbeide, og er så vel som en vurderingsform også en læringsform. Slike tester er egnet i alle fag, og det er kun fantasien som begrenser måten testene kan brukes på, i undervisningen. Jeg hiver meg ut i det!
Det at elevene selv blir bevisste på sin egen faglige fremgang, tror jeg må være veldig motiverende og lurt. I dette blogginnlegget har du flettet inn teorien fra faget på en god måte, og samtidig satt inn i din egen kontekst. Bra! Det er for eksempel en god idé å lage distraktører basert på feil i vanlige matematikkoppgaver (i tråd med avsnittet om Sirnes fra leksjonen).
SvarSlett