"Video er video" - eller?

Når du skal produsere en video er det viktig å tenke igjennom og være bevisst hvilken hensikt videoen skal ha.

• Hva er målet med videoen? 
• Hvilken type læring og kunnskap ønskes det at elevene skal oppnå? 
• Hvilken kommunikasjonsform passer til formålet? 
• Hvilken teknikk kan brukes? 

Ulike typer av videosjangere stimmulerer til ulike typer av læring. Hva bør du velge? Her er en liten oversikt som kanskje kan hjelpe deg!

Hensikten med videoen	Lærings og kunnskapssmål	Kommunikasjonsform Sjanger	Teknikk Videoeksempel
Presentere teori	Eleven skal lære teori. Eleven skal kunne gjengi, forklare og bruke teoristoffet.	Forelesning Intervju av fagperson  Faglig samtale	Videoforelesning Skjemopptak Fotofortelling Animasjon  Videointervju / samtale
Gi innsikt /  forståelse	Elevene skal utvikle en dypere innsikt om et emne. Elevene skal kunne oppfatte, skjelne, granske, analysere og trekke slutninger om et tema eller en problemstilling.	Dokumentar /Reportasje Synspunkt (Point of View) Simulering / Animasjon Highlighting Guide	Videodokumentar Animasjon Videoanalyse Videoguide
Utvikle ferdigheter	Eleven skal lære en ferdighet. Eleven skal kunne kopiere, utføre, produsere og beherske en framgangsmåte eller teknikk.	Demonstrasjon Instruksjon Trinn- for- trinn veiledning	Instruksjonsvideo Videoveiledning
Bevisstgjøring / utvikle holdninger	Eleven skal bli bevisst, kunne ta ansvar for, ta initiativ til, se forbindelser og vurdere tanker, holdninger og adferd på en kritisk måte.	Tankevekkende case Øyenvitneforklaring Dokumentar-drama Samtale	Videoskildring Videointervju Dokumentarfilm
Engasjere	Elevene skal bli interesserte, nysgjerrige og engasjerte.	Fortelling fra virkeligheten Trigger Reklame	Videodokumentar Trailer Snarfilm Reklamefilm
Veiledning / vurdering	Eleven får tilbakemelding på innlevert oppgave, praktiskprodukt eller arbeidsutførelse. Eleven skal vite hva som skal til for å forbedre / høyne sitt faglig nivå.	Kommentar Beskrivelse	Videokommentar Videoanalyse Skjermopptak

Kilder:
It is not television anymore: Designing digital video for learning and assessment. 
Daniel L. Schwartz & Kevin Hartman. School of Education. Stanford University

Blooms taksonomi (kunnskapsmål) Krathwohls taksonomi (holdningsmål)

Simpsons taksonomi (ferdighetsmål)

Videobruk

Hva kan vi bruke video til i opplæring og undervisning?

studere og analysere klasseromsinteraksjoner.

bevisstgjøre læreren på egne styrker og svakheter som formidler.

skape nysgjerrighet og interesse for et tema.

skape engasjement rundt et tema.

plassere temaet i kontekst.

presentere teori / fagstoff.

repetere teori / fagstoff.

demonstrere hvordan en arbeidsprosess skal gjennomføres.

demonstrere hvordan en oppgave skal løses.

gi elevene en trinn- for- tinn instruksjon hvor de guides gjennom en prosessen.

synliggjøre detaljer, nyanser, likheter og forskjeller.

gi tilbakemeldiger på oppgaver og innleveringer.

(Elevproduksjoner)

metode for å lære fagstoff når eleven selv er produsent av fagvideo.

utgangspunkt for veiledning.

grunnlag for vurdering.

arbeidsmåte for å øve opp digitale ferdigheter.

arbeidsmåte for øve på å samarbeide med andre.

... for å nevne noe....

Hvorfor bruke video?

De nye teknologiene som har gjort sitt inntog i de seinere åra, gir unike muligheter til ulike tilnærminger til lærestoffet. Teknologien har åpnet opp for at fagstoff kan presenteres på en ny og engasjerende måte, som kan bidra til økt forståelse og læring. I dette blogginnlegget skal jeg konsentrere meg om noen fordeler ved å ta i bruk videoer med et faglig innhold i undervisning og opplæring.

Læring er en kompleks og sammensatt prosess. Vi lærer alle sammen på forskjellige måter, og har ulike preferanser for å angripe en læringsoppgave på. Enkelte av oss lærer mer av å se og høre enn av å lese. Gjennom en film vil fagstoffet både bli visuelt og auditivt framstilt. Bruk av video i undervisning og opplæring gir muligheter til å visuallisere fagstoffet på en rikere måte, enn hvordan fagstoffet kan fremstilles i ordinære lærebøker ved hjelp av tekst og bilder. Videofilm er velegenet til å konkritisere fagteori, til å vise sammenhenger og til å demonstrere hvordan noe skal gjøres. Video er således et godt medium for å presentere et fagligbudskap.

Film oppleves av mange elever som et deilig avbrekk fra en skolehverdag med mye tekst. For det er et faktum at læremateriell i stor grad er tekstbasert. Det er ei heller noen hemmelighet at mange opplever det som strevsomt å lese og avkode innholdet i tekster. Årsakene til dette kan være mange og av svært ulik art, men det de har til felles er at tekst kan vanskeliggjøre og redusere motivasjonen for læring. Faglige videoer kan brukes for å variere mediet fagstoffet presenteres i, og vil i slike tillfeller kunne ha en positiv effekt og resultere i økt motivasjon for læring i slike elevgruppe.

En faglig video gir elevene mulighet til å se presentasjonen av fagstoffet flere ganger. Dette er nyttig for repetisjon og for å kunne fange opp flere nyanser i innholdet. Et filmklipp kan stoppes, spoles tilbake og startes igjen fra ønsket sted. Slik kan elevene se de delene av filmen som de opplever som viktig, vanskelige å forstå eller hvor fagstoffet blir presentert seinere eller raskere enn ønsket, det antallet ganger eleven selv har behov for. Å ta i bruk videofilm er derfor en måte å både nivå- og tempo tilpasse opplæringen på.

Hvermansen har nå god tilgang til digitale «dingser», hvor video kan vises på dem alle. Når en video er delte, kan innholdet dermed absorberes hvor som helst og når som helst. I teorien vil da læring av fagstoffet være uavhengig av både tid og sted.

Avsluttningsvis vil jeg poengtere at en video, «bare er en video», dersom den ikke settes inn i en større sammenheng eller i et undervisningsopplegg. Ved bare å lene seg tilbake, se og lytte til en video, uten noe mer bearbeidelse av innholdet vil den ny kunnskapen raskt forsvinne. Det er nemlig konteksent og hvordan videoen blir brukt, som gir videoen den pedagogiske merverdien, og som til syvende og sist avgjør i hvilken grad aktiviteten fører til læring hos elevene.

Lærere må skoleres til "IKT - håndverkere"

Bruk av IKT i undervisningen kan sammenliknes med å bruke et verktøy!

Et verktøy vil i de rette hender og med riktig bruk kunne brukes til å skape, reparere og til å forbedre, MEN et verktøy kan også brukes til å ødelegge, bryte ned og skade om det brukes feil! 

Lærere bør være mesterhåndverkere som også kan veilede sine elver og lærlinger på dette feltet.

God klasseledelse er særdeles viktig i det teknologitette klasserommet. Lærere må vite NÅR og HVORDAN teknologien skal brukes for å optimalisere elevenes læring, og når den ikke skal brukes.